Sinna mann

Hva handler ”sinna mann” om?

Gro Dahles bildebok har blitt til en film. Sinna mann handler om en liten gutt som er redd faren fordi når han blir sint så kommer ”sinna mannen” frem og som resulterer til at gutten blir redd og moren blir mishandlet. Dette er også en veldig sterk film, med et sterkt og følelsesvekkende emne.

I filmen får vi se en guttunge som sitter på moren sitt fang og er redd og lei seg. Dette er fordi han tror at faren er sint. Så hører vi at faren sier at han ikke er sint og gjentar at guttungen ikke må si at han er sint fordi da blir han sint. Faren blir sint og moren ber gutten om å gå inn på rommet og forteller Boj at faren bare er trett og trenger å hvile og derfor kan ikke Boj være i rommet. Boj springer inn på rommet og gjemmer seg under dyna. Han ligger der og hører at faren mishandler moren, og han snakker med seg selv og sier at han skal bli flinkere og snillere.

Det som er, er at når Boj snakker til faren, så snakker han på en måte ikke til han, men han snakker til og om ”sinna mannen”, personen som er ”inni” faren. Det virker som om han tror at når faren blir sint, så er det fordi at da vakner det et monster inni faren som gjør at han blir sint og gjør de handlingene som han gjør.

Hvilke virkemidler er brukt i ”sinna mann”?

Denne filmen har et utrolig bra sammenfletting av forskjellige modaliteter. Kroppsspråket, symbol, bilder og farger og ikke minst stemmebruken. Alle disse modalitetene er med på å forsterke handlingene som skjer gjennom filmen.

Når Boj sitter på moren sitt fang og sier at ”nå kommer sinna mannen”, så blir det vist et bilde av et monster som går opp noen trapper, dette skal forestille at ”sinna mannen” er på vei opp og inn i faren, og det er det som gjør at han blir sint.

Når faren blir sint, så blir dette fremhevet med at han klorer på stolen med neglene, og det sprekker i stolen. Halsen strekker seg, kinnene blir røde, og han blir grønn i ansiktet. Her har det blitt brukt farge og kroppsspråket, og det er med på å fremheve sinne til faren. Faren har også blitt tegnet veldig stor forhold til moren og Boj, han har lange armer og bein, stort hode og overkropp. Dette er med på å fremheve at han er skummel og sterk. Mens Boj og moren er små og tynne, dette fremhever at de svake og redde.

Noe av det som gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg var stemmebruken. Boj har en veldig tynn, liten og redd stemme som gjorde at jeg syns veldig synd på han. Faren har en sterk og høy stemme som skaper frykt. En slik sammenfletting av disse forskjellige modalitetene er brukt bevisst og det fungere veldig bra sammen fordi det gjør et sterkt inntrykk på seerne. 

Temaet og emne i filmen er veldig sterkt og følelsesvekkende. Nemlig fordi det handler om vold og mishandling i hjemmet. I familier hvor det foregår vold og mishandling blir ofte de som blir utsatt for dette usikre, redde og kan kanskje få en form for skyldfølelse. For eksempel når Boj sitter i sengen sin og hører hvordan faren mishandler moren hans, sier han at han skal bli snillere og bli flinkere til å hjelpe, dette er et tegn på at han har skyldfølelse, at han tror at det som faren hans gjør mot moren er hans egen feil. 

Budskapet i filmen vil jeg si er å vise seerne hvordan vold og misshandling foregår, hvordan dette påvirker barna og at dette må stoppes umiddelbart. Stoppe det før det er for sent!

Jeg har ikke klart å sett denne filmen mer enn en gang, fordi jeg synes den er så utrolig sterk og den vekker mine følelser. Men for det om så er det en veldig bra film, det er en viktig og tankevekkende film som kan få mennesker til å tenke og få lyst til å gjøre noe med dette. Og jeg tror at det er meningen med filmen, få folk til å handle. 

TV-serien Taxi

Hva er Taxi?

TV-serien Taxi handler om en pakistansk familie som har flyttet og bor i Norge. Han som spiller hovedrollen heter Javar og han er en nyutdannet advokat og er samboer med en norsk dame. Dette er det ingen som vet om, spesielt ikke familien fordi det hadde vert respektløst i deres øyne. Familien til Javar vil og synes det er på tide at han skal finne seg en ”norsk-pakistansk” dame og gifte seg med, og i tillegg til det så begynner samboeren til Javar å bli lei av å holdet forholdet deres skjult for familien hans.

Javar har også sosialisert seg inn i det norske miljøet og føler selv at han er en nordmann.

Hvordan blir det ”norsk-pakistanske” miljøet fremstilt?

I TV-serien Taxi får vi vite at de fleste pakistanere som kommer til Norge gifter seg arrangert, i respekt for foreldrene og familien sin. Ikke bare i Taxi men også i andre filmer om ”norsk-pakistanere” så er det arrangert giftemål, hvor han eller hun som må gifte seg gjør det for å ære foreldrene og ikke skuffe familien sin, og det kommer også frem at den denne personen må gifte seg med er egentlig ikke en person som en vil gifte seg med, noen av dem er til og med forelsket i en annen person. Dette viser hvor sterkt og viktig det er med familie og hvor mye dette betyr i slike miljøer.

I Taxi så gifter blant annet søsteren til Javar seg med en annen mann når hun egentlig er forelsket i en jente, og dette gjør hun for å ære familien sin, fordi foreldrene hadde blitt knust av skuffelse hvis de fant ut at hun egentlig var lesbisk. 

Hva sier anmeldelsene?

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/286546/

Taxi er en action-thriller, en spenningsserie som handler om kriminalitet. Og på nrk.no på dagsrevyen ble hovedpersonen intervjuet om dette kan skje i virkeligheten, om hvor realistisk dette er og da svarer han at det er satt litt på spissen men det er nesten så korrekt som det går an å være.

Men jeg synes at uansett så skal man aldri ta alle under en kam, nemlig fordi denne TV-serien kan umulig angå alle ”norsk-pakistanere”, det kan kanskje gjelde noen, slik som Adil Khan sier, men det betyr ikke at alle pakistanere som flytter og bosetter seg i Norge er like når det gjelder kriminalitet. 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/--Taxi-ikke-som-i-Stavanger-2896292.html#.T2XwzGAlnjU

I Aftenbladet blir en ”norsk-pakistaner”, Ehsan Ullah Munawar intervjuet angående TV-serien Taxi.

Ehsan sier at han ikkje kjenner seg igjen i miljøet som blir beskrevet i TV-serien. Han sier at ting har forandret seg, og at det med å ha forhold til norske jenter og ikke ”norsk-pakistanske” jenter blir sett på som noe utrolig alvorlig og feil men slik er det ikke nå. Han sier at dette blir helt feil fremstilt, på grunn av at ting har forandret seg og nå er det mer eller mindre vanlig for en ”norsk-pakistaner” å ha en norsk kjæreste. Han tilføyer også at han kjenner mange som har norske kjærester. Journalisten spør han også om hvordan han ville reagert hvis barna hans ville velge en etnisk norsk ektefelle, og da svarer han at han kommer fra en veldig religiøse og moderat familie og ønsker helst at barna hans finner en med ”pakistansk-muslimsk” bakgrunn, men han ville aldri ha fryst ut barna sine om de valgte noen andre. 

Hva er fordommer?

Hva er fordommer?

En fordom er en holdning eller en oppfatning man har til noe eller noen. Man kan ha fordommer til enkeltmennesker eller sosiale grupper eller man kan ha fordommer til et land for eksempel.

Fordommer er basert på mangelfull kunnskap, det vil altså si at man ikke vet så mye om det man har fordommer mot.

Fordommer er som regel negative men de kan også være positive, men som sagt så er det som oftest et negativt syn på noe.

Hvordan oppstår fordommer?

Fordommer oppstår når man har mangelfull kunnskap om noen eller noe. Det vil si at man får fordommer mot noe man ikke vet så mye om, det kan være at man har hørt negative ting om noe fra andre eller at man får en negativ oppfatning av noe, da får du en fordom mot dette.

Man kan for eksempel få fordommer mot religioner – det kan være at man har fått en oppfatning eller et inntrykk om at en religion har noen normer som man ikke liker, og når man har fått en fordom mot noen som går under en sosial gruppe så er det veldig lett for å ta alle under en kam.

Viss en muslim for eksempel har gjort noe som man ikke liker, så kan man fort få en fordom mot alle muslimer.

Man kan også få fordommer mot kulturer, land og andre sosiale grupper.

Hvordan kan fordommer bearbeides?

For å bearbeide fordommer så kan man søke mer kunnskap og informasjon før man begynner å bedømme andre.

I dag så blir verden mer og mer globalisert og dermed så får vi mer kunnskap om andre land, andre religioner og kulturer og dermed er det med på å bearbeide fordommer som kan oppstå.

For eksempel i Norge så  lærer vi jo også om andre religioner og kulturer på skolen, som er med på å bearbeide fordommer, og at jeg tror at siden Norge er et flerkulturelt land så hjelper det veldig mye med at da får vi ikke bare lære men og erfare andre religioner og kulturer, slik at vi bearbeide fordommer.

Den gylne regelen ”Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”, er en fin og nyttig regel å følge når det gjelder bearbeiding av fordommer.

Så til slutt så ville jeg bare ta med et utdrag fra Isaac Newton som jeg syns passet litt inn i dette.
 ”Gjør så godt du kan i dag. I morgen kan du gjøre det enda bedre.”

Hitler, Jesus og farfar

”Hitler, Jesus og farfar”

"Hitler, Jesus og farfar" ble skrevet av forfatteren Lene Ask. Hun er egentlig en barnebokforfatter men denne utgaven blir egentlig ikke regnet som en barnebok på grunn av innholdet, normene og historien som er bakgrunnen for boken. "Hitler, Jesus og farfar" er en tegneserie. Lene Ask fikk sproingprisens debutpris og kultur og kirkedepartementets tegneseriepris i 2006 for Hitler, Jesus og farfar.

Hva er handlingen i ”Hitler, Jesus og farfar”?

Hitler, Jesus og farfar handler om en ung jente fra Sørlandet som drømmer om å bli kunstner. En dag får hun et stipend og må dermed flytt til Berlin i Tyskland. Her bestemmer hun seg for å lete etter sin ukjente farfar. Under letingen etter sin ukjente farfar får vi se tilbakeblikk på tanker, verdier, normer og handlinger fra oppveksten hennes.

Hva slags virkemidler er brukt i ”Hitler, Jesus og farfar”?

Lene Ask har brukt tegneseriesjangeren hvor hun har brukt bilder istedenfor lange og beskrivende setninger. Bildene som er brukt beskriver veldig mye om hva som skjer i boken, og i tillegg står det kanskje noen få og korte setninger under bilde, men man kan egentlig gå ut ifra bilde og si hva boken handler om. Bildene er store og enkle, forfatteren Ask har nemlig tatt i bruk enkle streker i tegningene, se for eksempel på dette bilde. Her er det blitt brukt enkle streker, farger og nyanser.

Det er også veldig lett å vite hvilken rekkefølge bildene er sett opp etter. Fordi noen tegneserier synes jeg det er vanskelig å vite hvilken rekkefølge jeg skal lese dem etter, men det var det ikke i Hitler, Jesus og farfar. Det er også en fordel at tegneserien ikke har så mange og lange setninger, fordi da er den enkel og lett å lese for kanskje dem som er mer interessert i å se på bildene.
Tegneserien har også benytta seg av ”ekta”- bilder også, det er bilder i svart-hvit som forklarer at bilde er gammelt og at dette er ikke tatt i nyere tid. Jeg synes at det var veldig stilig å ha et slikt bilde med i tegneserien, fordi det skillet seg på en måte litt ut fra de vanlige tegneserien, og i tillegg så passet det også inn.

Tegneserien ”Hitler, Jesus og farfar” fremstiller også bedehusmiljøet, dette blir fremstilt på en humoristisk måte som noen kan kanskje syns er litt på spissen. Nemlig fordi det er kanskje litt krenkende for dem som kommer og er i fra dette miljøet.

Hva er budskapet i ”Hitler, Jesus og farfar”?

Budskapet som boken prøver å få frem tror jeg er at  det kan være vanskelige å vite hva man vil i fremtiden og finne ut hvem man er. Spesielt når man er ung så kan det være vanskelig å ha de nøyaktig rette svarene på de store spørsmålene. Forfatteren Lene Ask får frem sin fortid og sin historie via denne tegneserien, og det gjør at mange kan nok kjenne seg igjen i dette.

Egenrefleksjon

Jeg kan kjenne meg igjen i tegneserien til Ask på noen måter, det med at hun ikke vet hva hun vil og hvem hun er i en ung alder. Jeg syns også det er vanskelig å måtte vite i ung alder hva man skal søke og hva man vil jobbe med for resten av livet. En annen ting som gjør at jeg kjenner meg igjen i tegneserien er at hun oppvokste i et kristent hjem og var en del av bedehusmiljøet, jeg har nemlig også vert en del av bedehusmiljøet og har vokst opp i et kristent hjem. Hovedpersonen i tegneserien sklir ut av bedehusmiljøet og det har jeg også gjort, det var mer den perioden jeg konfirmerte meg jeg var en del av bedehusmiljøet men sklei på en måte mer og mer ut fra det når jeg begynte på videregående.