Fordjupningsoppgave

Hva har jeg valgt og hvorfor?

Som fordjupningsoppgave så valgte jeg fantastisk litteratur. Innenfor denne type kategori valgte jeg å fordjupe meg i Narnia –serien og da har jeg tatt utgangspunkt i den første boken, Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet. Jeg er veldig interessert i filmer og bøker som handler om en fiktiv verden med snakkende dyr og underlige skapninger. Jeg har lest boken og sett filmen, Legenden om Narnia - Løven, heksa og klesskapet, og anbefalere denne til både gutter og jenter i alle aldere. 

Hva er fantastisk litteratur?

Opp gjennom har fantastisk litteratur blitt sett på som mindreverdig litteratur men nå har det faktisk blitt veldig trendy. Sjangeren har en stor leserkrets, og forlagene gir ut mange nye titler hvert år, både norske og oversatte. Dette kan vi se tydelig i spesielt barne- og ungdomslitteraturen. Fantastisk litteratur er også i slekt med eventyr og derfor kan det ofte minne veldig om et eventyr.

Noe som jeg ikke viste fra før av er at fantastisk litteratur kan man kan skille mellom 3 sjangrer, det er fantasy, fantastikk og historier med fantastiske innslag. Alle disse 3 kommer i fra fantastisk litteratur og har veldig mye av de samme trekkene men de har også noe trekk som skiller seg ut. 

I fantasy sjangeren er det et eget og selvstendig  univers. I fantasybøkene og filmene er dette universet det ”normale”. Her er normaltilstanden alver, troll, og vann som er av gull. Noe som er spesielt med fantasy er at den tar avstand fra vårt univers, innen fantasy sjangeren så eksisterer ikke vår verden. Et eksempel på dette er Ringenes Herre. 

I fantastikken finner vi universer som er parallelle med vår egen verden. Her eksisterer vår verden ved siden av den magiske verden, og det finnes også ofte portaler eller dører mellom disse universene. Et eksempel på dette er Narnia –serien som jeg skal snakke om. 

I historier med fantastiske innslag oppstår det fantastiske opplevelser og ting i vår egen verden. Her kan vi møte på skikkelser med magiske evner og egenskaper som hekser, trollmenn, vampyrer eller alver, og dette møter vi på i vår egen verden. Et eksempel på dette er boken Den gang vi fanget en Bengel. 

Narnia – en fantastikk

Som sagt så har jeg tatt for meg den første boken Legenden om Narnia -  Løven, heksa og klesskapet. Denne boken handler om de 4 søskena Lucy, Edmund, Susan og Peter som blir sendt i fra heimen sin i byen og inn på landet på grunn av andre verdenskrig. På landet bor de hos en gammel professor, og en dag så oppdager de et klesskap som ser litt annerledes ut. Ungdommene bestemmer seg for å gå inn i dette klesskapet og helt i enden av klesskapet oppdager de et magisk land. Denne fiktive og magiske verdenen blir kalla for Narnia. 

I Narnia opplever de veldig mye forskjellig. Når de først kommer til Narnia får ungdommene vite at den onde heksa har overtatt Narnia og gjort rike om til kaldt og trist. De blir også fortalt at de er prinsene og prinsessene som Narnia har ventet på, ventet at de skal komme, løven Aslan skal skape en hær og de skal bekjeme den onde heksa en gang for alle og vinne tilbake harmonien som en gang fantes i Narnia. Lucy, Edmund, Susan og Peter møter også på snakkende dyr, den snille løven Aslan og den onde heksa. De møter på godhet og ondskap, vanskelige oppgaver, og ting som de ikke trodde var mulig. Videre i boken bekjemper Aslan, Lucy, Edmund, Susan og Peter den onde heksa. Godheten vinner som det alltids gjør innenfor fantastisk litteratur. Det blir gjenskapt glede, harmoni og fred i Narnia. Flere år senere reiser Lucy, Edmund, Susan og Peter tilbake til klesskapet og når de går ut av klesskapet på den andre siden, i den virkelige verden, er de plutselig like gamle som de var første gangen de gikk inn i klesskapet. Det er akkurat som en tidsmaskin, fordi når de kommer ut på andre siden av klesskapet er de tilbake og det er akkurat som om ingenting av det som skjedde i Narnia hadde skjedd. 

Typiske kjennetegn innenfor fantastikk

Miljø:

- En fiktiv og magisk verden

- Parallell med vår egen verden

- Umenneskelige evner – magi, udødelighet osv.

- De gode er i samspill med naturen – snakkende dyr

- Fienden har/er et monster – drager, sjøuhyre, heks osv.

- Tidsrommet er ofte i mellomalderen 

- Ofte inspirert av religiøse tekster - Bibelen og mytologi

Tematikk:- 

- Det gode mot det onde

- Godheten vinner

Hovedpersonen:

- Helten har et spesielt oppdrag,

- Spesielle krefter og vinner en prinsesse/jente

- Prøvelser

- Redde verden
- Oppfylle sin egen skjebne

Hva er det som gjør at Narnia er en fantastikk?

Miljø:

I Narnia oppdager man en fiktiv og magisk verden som er parallell med vår egen verden. I Narnia finner man også snakkende dyr, og også dyr som er halvt menneske og halvt dyr. Som du kan se på dette bilde. 

Man finner også udødelighet i Narnia, når løven Aslan blir drept på steinbordet så lever han opp igjen på grunn av trolldommen eller meningen med det steinbordet han ble drept på. 

Kjennetegnet om at fienden har eller er et monster, kan man også finne. Fordi fienden er en ond heks og hun har veldig mange skremmende og skumle skapninger som er med på hennes lag og som kjemper for ondskapen. 

Narnia er også inspirert av religiøse tekster. Narnia formidler et kristen budskap. Bokserien starter med landets skapelse og ender med at landet dør, og etableres et himmelrike. Løven Aslan har en Kristus-rolle i bøkene. Han dør blant annet på et steinbord men vakner opp igjen på grunn av trolldommen med dette steinbordet.  

Tematikk:

I Narnia er det godheten, Aslan, de 4 søskena som vinner. De klarer å bekjempe den onde heksen og hæren hennes og skape fred, harmoni og glede i Narnia. 

Hovedpersonen:

Det som er litt spesielt med Narnia er at filmen og boken har ikke kun en spesiell hovedperson, men 4, og det er søskena. Men helten i filmen er løven, Aslan, og som i de fleste fantasy filmer og bøker så vinner helten, klarer oppdraget og får en prinsesse eller en vakker jente, det gjør ikke Aslan, men han vinner tilbake freden i Narnia og får tilbake riket sitt. 

Kilder:

Her er kildene jeg har brukt. Den første boken fant jeg en del om de tre forskjellige sjangerne. Den andre boken stod det mye om barnelitteratur og om fantastisk litteratur. Den tredje boksen samlet jeg inn informasjon om fantastiske litteratur og om ungdomslitteraturen. 

Bøker:

1. Bok i bruk på, femte til sjuende trinn, Universitetet i Stavanger, 2006

2. Den fantastiske barnelitteraturen, Landslaget for norskundervisning Cappelen, 1982

3. Å bygge en verden av ord, Fagbokforlaget, 2001

Internett:

http://www.youtube.com/watch?v=ntDg19AeK20

PowePoint - Fantastisk litteratur, av Annika Tove Roalkvam, 2012

Sinna mann

Hva handler ”sinna mann” om?

Gro Dahles bildebok har blitt til en film. Sinna mann handler om en liten gutt som er redd faren fordi når han blir sint så kommer ”sinna mannen” frem og som resulterer til at gutten blir redd og moren blir mishandlet. Dette er også en veldig sterk film, med et sterkt og følelsesvekkende emne.

I filmen får vi se en guttunge som sitter på moren sitt fang og er redd og lei seg. Dette er fordi han tror at faren er sint. Så hører vi at faren sier at han ikke er sint og gjentar at guttungen ikke må si at han er sint fordi da blir han sint. Faren blir sint og moren ber gutten om å gå inn på rommet og forteller Boj at faren bare er trett og trenger å hvile og derfor kan ikke Boj være i rommet. Boj springer inn på rommet og gjemmer seg under dyna. Han ligger der og hører at faren mishandler moren, og han snakker med seg selv og sier at han skal bli flinkere og snillere.

Det som er, er at når Boj snakker til faren, så snakker han på en måte ikke til han, men han snakker til og om ”sinna mannen”, personen som er ”inni” faren. Det virker som om han tror at når faren blir sint, så er det fordi at da vakner det et monster inni faren som gjør at han blir sint og gjør de handlingene som han gjør.

Hvilke virkemidler er brukt i ”sinna mann”?

Denne filmen har et utrolig bra sammenfletting av forskjellige modaliteter. Kroppsspråket, symbol, bilder og farger og ikke minst stemmebruken. Alle disse modalitetene er med på å forsterke handlingene som skjer gjennom filmen.

Når Boj sitter på moren sitt fang og sier at ”nå kommer sinna mannen”, så blir det vist et bilde av et monster som går opp noen trapper, dette skal forestille at ”sinna mannen” er på vei opp og inn i faren, og det er det som gjør at han blir sint.

Når faren blir sint, så blir dette fremhevet med at han klorer på stolen med neglene, og det sprekker i stolen. Halsen strekker seg, kinnene blir røde, og han blir grønn i ansiktet. Her har det blitt brukt farge og kroppsspråket, og det er med på å fremheve sinne til faren. Faren har også blitt tegnet veldig stor forhold til moren og Boj, han har lange armer og bein, stort hode og overkropp. Dette er med på å fremheve at han er skummel og sterk. Mens Boj og moren er små og tynne, dette fremhever at de svake og redde.

Noe av det som gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg var stemmebruken. Boj har en veldig tynn, liten og redd stemme som gjorde at jeg syns veldig synd på han. Faren har en sterk og høy stemme som skaper frykt. En slik sammenfletting av disse forskjellige modalitetene er brukt bevisst og det fungere veldig bra sammen fordi det gjør et sterkt inntrykk på seerne. 

Temaet og emne i filmen er veldig sterkt og følelsesvekkende. Nemlig fordi det handler om vold og mishandling i hjemmet. I familier hvor det foregår vold og mishandling blir ofte de som blir utsatt for dette usikre, redde og kan kanskje få en form for skyldfølelse. For eksempel når Boj sitter i sengen sin og hører hvordan faren mishandler moren hans, sier han at han skal bli snillere og bli flinkere til å hjelpe, dette er et tegn på at han har skyldfølelse, at han tror at det som faren hans gjør mot moren er hans egen feil. 

Budskapet i filmen vil jeg si er å vise seerne hvordan vold og misshandling foregår, hvordan dette påvirker barna og at dette må stoppes umiddelbart. Stoppe det før det er for sent!

Jeg har ikke klart å sett denne filmen mer enn en gang, fordi jeg synes den er så utrolig sterk og den vekker mine følelser. Men for det om så er det en veldig bra film, det er en viktig og tankevekkende film som kan få mennesker til å tenke og få lyst til å gjøre noe med dette. Og jeg tror at det er meningen med filmen, få folk til å handle. 

TV-serien Taxi

Hva er Taxi?

TV-serien Taxi handler om en pakistansk familie som har flyttet og bor i Norge. Han som spiller hovedrollen heter Javar og han er en nyutdannet advokat og er samboer med en norsk dame. Dette er det ingen som vet om, spesielt ikke familien fordi det hadde vert respektløst i deres øyne. Familien til Javar vil og synes det er på tide at han skal finne seg en ”norsk-pakistansk” dame og gifte seg med, og i tillegg til det så begynner samboeren til Javar å bli lei av å holdet forholdet deres skjult for familien hans.

Javar har også sosialisert seg inn i det norske miljøet og føler selv at han er en nordmann.

Hvordan blir det ”norsk-pakistanske” miljøet fremstilt?

I TV-serien Taxi får vi vite at de fleste pakistanere som kommer til Norge gifter seg arrangert, i respekt for foreldrene og familien sin. Ikke bare i Taxi men også i andre filmer om ”norsk-pakistanere” så er det arrangert giftemål, hvor han eller hun som må gifte seg gjør det for å ære foreldrene og ikke skuffe familien sin, og det kommer også frem at den denne personen må gifte seg med er egentlig ikke en person som en vil gifte seg med, noen av dem er til og med forelsket i en annen person. Dette viser hvor sterkt og viktig det er med familie og hvor mye dette betyr i slike miljøer.

I Taxi så gifter blant annet søsteren til Javar seg med en annen mann når hun egentlig er forelsket i en jente, og dette gjør hun for å ære familien sin, fordi foreldrene hadde blitt knust av skuffelse hvis de fant ut at hun egentlig var lesbisk. 

Hva sier anmeldelsene?

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/286546/

Taxi er en action-thriller, en spenningsserie som handler om kriminalitet. Og på nrk.no på dagsrevyen ble hovedpersonen intervjuet om dette kan skje i virkeligheten, om hvor realistisk dette er og da svarer han at det er satt litt på spissen men det er nesten så korrekt som det går an å være.

Men jeg synes at uansett så skal man aldri ta alle under en kam, nemlig fordi denne TV-serien kan umulig angå alle ”norsk-pakistanere”, det kan kanskje gjelde noen, slik som Adil Khan sier, men det betyr ikke at alle pakistanere som flytter og bosetter seg i Norge er like når det gjelder kriminalitet. 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/--Taxi-ikke-som-i-Stavanger-2896292.html#.T2XwzGAlnjU

I Aftenbladet blir en ”norsk-pakistaner”, Ehsan Ullah Munawar intervjuet angående TV-serien Taxi.

Ehsan sier at han ikkje kjenner seg igjen i miljøet som blir beskrevet i TV-serien. Han sier at ting har forandret seg, og at det med å ha forhold til norske jenter og ikke ”norsk-pakistanske” jenter blir sett på som noe utrolig alvorlig og feil men slik er det ikke nå. Han sier at dette blir helt feil fremstilt, på grunn av at ting har forandret seg og nå er det mer eller mindre vanlig for en ”norsk-pakistaner” å ha en norsk kjæreste. Han tilføyer også at han kjenner mange som har norske kjærester. Journalisten spør han også om hvordan han ville reagert hvis barna hans ville velge en etnisk norsk ektefelle, og da svarer han at han kommer fra en veldig religiøse og moderat familie og ønsker helst at barna hans finner en med ”pakistansk-muslimsk” bakgrunn, men han ville aldri ha fryst ut barna sine om de valgte noen andre. 

Hva er fordommer?

Hva er fordommer?

En fordom er en holdning eller en oppfatning man har til noe eller noen. Man kan ha fordommer til enkeltmennesker eller sosiale grupper eller man kan ha fordommer til et land for eksempel.

Fordommer er basert på mangelfull kunnskap, det vil altså si at man ikke vet så mye om det man har fordommer mot.

Fordommer er som regel negative men de kan også være positive, men som sagt så er det som oftest et negativt syn på noe.

Hvordan oppstår fordommer?

Fordommer oppstår når man har mangelfull kunnskap om noen eller noe. Det vil si at man får fordommer mot noe man ikke vet så mye om, det kan være at man har hørt negative ting om noe fra andre eller at man får en negativ oppfatning av noe, da får du en fordom mot dette.

Man kan for eksempel få fordommer mot religioner – det kan være at man har fått en oppfatning eller et inntrykk om at en religion har noen normer som man ikke liker, og når man har fått en fordom mot noen som går under en sosial gruppe så er det veldig lett for å ta alle under en kam.

Viss en muslim for eksempel har gjort noe som man ikke liker, så kan man fort få en fordom mot alle muslimer.

Man kan også få fordommer mot kulturer, land og andre sosiale grupper.

Hvordan kan fordommer bearbeides?

For å bearbeide fordommer så kan man søke mer kunnskap og informasjon før man begynner å bedømme andre.

I dag så blir verden mer og mer globalisert og dermed så får vi mer kunnskap om andre land, andre religioner og kulturer og dermed er det med på å bearbeide fordommer som kan oppstå.

For eksempel i Norge så  lærer vi jo også om andre religioner og kulturer på skolen, som er med på å bearbeide fordommer, og at jeg tror at siden Norge er et flerkulturelt land så hjelper det veldig mye med at da får vi ikke bare lære men og erfare andre religioner og kulturer, slik at vi bearbeide fordommer.

Den gylne regelen ”Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”, er en fin og nyttig regel å følge når det gjelder bearbeiding av fordommer.

Så til slutt så ville jeg bare ta med et utdrag fra Isaac Newton som jeg syns passet litt inn i dette.
 ”Gjør så godt du kan i dag. I morgen kan du gjøre det enda bedre.”

Hitler, Jesus og farfar

”Hitler, Jesus og farfar”

"Hitler, Jesus og farfar" ble skrevet av forfatteren Lene Ask. Hun er egentlig en barnebokforfatter men denne utgaven blir egentlig ikke regnet som en barnebok på grunn av innholdet, normene og historien som er bakgrunnen for boken. "Hitler, Jesus og farfar" er en tegneserie. Lene Ask fikk sproingprisens debutpris og kultur og kirkedepartementets tegneseriepris i 2006 for Hitler, Jesus og farfar.

Hva er handlingen i ”Hitler, Jesus og farfar”?

Hitler, Jesus og farfar handler om en ung jente fra Sørlandet som drømmer om å bli kunstner. En dag får hun et stipend og må dermed flytt til Berlin i Tyskland. Her bestemmer hun seg for å lete etter sin ukjente farfar. Under letingen etter sin ukjente farfar får vi se tilbakeblikk på tanker, verdier, normer og handlinger fra oppveksten hennes.

Hva slags virkemidler er brukt i ”Hitler, Jesus og farfar”?

Lene Ask har brukt tegneseriesjangeren hvor hun har brukt bilder istedenfor lange og beskrivende setninger. Bildene som er brukt beskriver veldig mye om hva som skjer i boken, og i tillegg står det kanskje noen få og korte setninger under bilde, men man kan egentlig gå ut ifra bilde og si hva boken handler om. Bildene er store og enkle, forfatteren Ask har nemlig tatt i bruk enkle streker i tegningene, se for eksempel på dette bilde. Her er det blitt brukt enkle streker, farger og nyanser.

Det er også veldig lett å vite hvilken rekkefølge bildene er sett opp etter. Fordi noen tegneserier synes jeg det er vanskelig å vite hvilken rekkefølge jeg skal lese dem etter, men det var det ikke i Hitler, Jesus og farfar. Det er også en fordel at tegneserien ikke har så mange og lange setninger, fordi da er den enkel og lett å lese for kanskje dem som er mer interessert i å se på bildene.
Tegneserien har også benytta seg av ”ekta”- bilder også, det er bilder i svart-hvit som forklarer at bilde er gammelt og at dette er ikke tatt i nyere tid. Jeg synes at det var veldig stilig å ha et slikt bilde med i tegneserien, fordi det skillet seg på en måte litt ut fra de vanlige tegneserien, og i tillegg så passet det også inn.

Tegneserien ”Hitler, Jesus og farfar” fremstiller også bedehusmiljøet, dette blir fremstilt på en humoristisk måte som noen kan kanskje syns er litt på spissen. Nemlig fordi det er kanskje litt krenkende for dem som kommer og er i fra dette miljøet.

Hva er budskapet i ”Hitler, Jesus og farfar”?

Budskapet som boken prøver å få frem tror jeg er at  det kan være vanskelige å vite hva man vil i fremtiden og finne ut hvem man er. Spesielt når man er ung så kan det være vanskelig å ha de nøyaktig rette svarene på de store spørsmålene. Forfatteren Lene Ask får frem sin fortid og sin historie via denne tegneserien, og det gjør at mange kan nok kjenne seg igjen i dette.

Egenrefleksjon

Jeg kan kjenne meg igjen i tegneserien til Ask på noen måter, det med at hun ikke vet hva hun vil og hvem hun er i en ung alder. Jeg syns også det er vanskelig å måtte vite i ung alder hva man skal søke og hva man vil jobbe med for resten av livet. En annen ting som gjør at jeg kjenner meg igjen i tegneserien er at hun oppvokste i et kristent hjem og var en del av bedehusmiljøet, jeg har nemlig også vert en del av bedehusmiljøet og har vokst opp i et kristent hjem. Hovedpersonen i tegneserien sklir ut av bedehusmiljøet og det har jeg også gjort, det var mer den perioden jeg konfirmerte meg jeg var en del av bedehusmiljøet men sklei på en måte mer og mer ut fra det når jeg begynte på videregående.

3 symboler - Flagg, Lotusblomst & Anker

Flagg:
Et flagg er egetlig bare et tøystykke med bestemte farger og mønster, men likevel har det stor betydning for noen.

Flagg brukes som symbol for en nasjon eller geografiske region, men kan også brukes av organisasjoner, selskaper og andre grupperinger med behov for å markere seg, enten det gjelder FN, Røde Kors, eller en politisk bevegelse.

Det norske flagget inneholder et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn. Den vertikale korsarm er forskjøvet mot flaggstangen etter mønster av de eldre nordiske flaggene i Danmark og Sverige. Det norske flagget har et kors inni fordi det skal symbolisere at vi er et kristent land. 

Lotusblomst:

Lotusblomsten er et viktig symbol i indiske religioner. Lotusblomsten er også sentral i andre religioner som hinduismen og buddhismen, men her er blomsten både symbol og offergave. Lotusblomsten er et symbol på skaperkraft og begynnelse så vel som et symbol på renhet. I hinduismen sies det at skaperguden Brahma oppstår i en lotusblomst som vokser ut av Vishnus navle. 

Lotusblomsten er som regel hvit eller rosa. 

Anker:

Anker er brukt som symbol i bildende kunst, blant annet i kirkekunst, i omanmenter og som kjennetegn for sammenslutninger, i varemerker og logoer, flagg, segl og våpenskjold.

 Som symbol står et anker ofte for håp, som tro – kors, håp – anker og kjærlighet – hjerte.  Et anker kan også være grafisk figur som et stilisert skipsanker. Ankeret er da fremstilt som en flatemessig figur med armer og ankerstokk vendt samme vei. Anker finnes også i kommunevåpen i land med europeiske heraldikk, til dels med historien tilbake til middelalderen. 

Semiotikk - symbol, tegn og ikon

Hva er et symbol?

Et symbol er et tegn, en gjenstand, en handling eller noe annet som har en dypere mening, det vil si at noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som anskueliggjør dette på en konkret måte. Et symbol er ofte et synlig eller et språklig bilde for abstrakte begreper, ideer og forestillinger og symboler kan derfor også kalles sinnbilder. 

Hva betyr symbol?

Hva symbolene betyr, bygger på konvensjoner, noe man blir enige om, men innholdet har som regel opphav i en praktisk situasjon eller i de konkrete omgivelsene. Å forstå og tolke symboler krever derfor kjennskap til den kulturen og sammenhengen de opptrer i. De eldste symboler vi kjenner til, er inngraverte mønstre funnet på 13 okersteiner i Blombos – hulen i Sørarfrika.

Hva brukes symboler til?

Symboler brukes som praktiske hjelpemidler i kommunikasjonen mellom mennesker, blant annet i form av skrift og ord. Symboler forekommer ellers mye i kunst, litteratur og religion. Læren om og bruken av symboler kalles symbolikk. 

I alle kulturer og samfunn trengs det en eller annen form for symboler for å dele og formidle abstrakte tanker og forestillinger, enten symbolene er språklige eller om det er synlig tegn.

Eksempler på symboler:

Frihetsgudinnen

I dag er frihetsstatuen i New York et amerikansk symbol på frihet og demokrati, men opprinnelig ville ikke USA ha den. 

Give me your tired, your poor

Your huddled masses yearning to breathe free.

Trafikkskilt

Det finnes neste 300 forskjellige trafikkskilt.  Vi har blant annet fareskilt, vikepliktsskilt, forbudsskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt, serviceskilt, veivisningsskilt, underskilt og markeringsskilt, alle disse er utrolig viktige for alle kjøretøy for å få den rette informasjon. Alle skiltene betyr forskjellige ting og gir ut forskjellig informasjon. 

Her er noen trafikkskilt:

Fareskilt: Fareskilt gir informasjon til bilførere om at det kan oppstå fare. Det er også forskjellige fareskilt, blant annet farligsving, smalere vei, ujevn vei og fartsdump. Alle fareskilt betyr at bilisten må være konsentrert og være forsiktig under kjøringen fremover, inntil skiltet blir opphevet.

Opplysningsskilt: Opplysningsskilt vil si at bilistene får en opplysning om at for eksempel de snart vil kjøre innpå en motorvei, eller at det er slutt på motortrafikkvei, bussfelt osv.

Vikepliktskilt: Vikeplitskilt betyr at kjørende har vikeplikt for kjøretøy som komme fra høyre. Når man har vikeplikt skal man ikke hindre eller forstyrre trafikk som man viker for. Dette innebærer at man på lang avstand signaliserer til medtrafikanter at man har tenkt å vike. Derfor skal man ikke bråbremse inn mot kryss når man har vikeplikt. Man skal tydelig vise at man har til hensikt å vike. Kjørende har også vikeplikt for fotgjengere som befinner seg i gangfelt, eller på vei ut i gangfeltet. Man har vikeplikt for buss ut som blinker ut fra holdeplass, dersom fartsgrensen er 60 km/t eller lavere.

Forbudsskilt: Forbudsskilt er skilt som belyser om hva som er forbudt å gjøre. Det er for eksempel forbudsskilt som: innkjøring forbudt, forbudt for alle kjøretøy, forbudt for motorvogn, forbudt for ridende osv.

Tegn: Tegn kan bety symbol eller signal i vid forstand, for eksempel så kan det være grafiske figurer, merker, gjenstander, håndbevegelser og annet med et bestemt meningsinnhold. I følge den semiologiske bildeteorien er tegn den minste meningsbærende enheten i visuell kommunikasjon.

I dag bruker mange tegn. For eksempel kan det være den grønne mannen i lysskilt et tegn på at det er greit å passere gaten. Grafiske tegn er forenklede tegninger og merker som for eksempel bokstaver og matematiske symboler, piktogrammer, logoer og emblemer. 

Ikon: Et ikon kan for eksempel være et kart, eller et manns eller kvinnetegn på toalettdørene. Ikon nyttes i økende grad fordi de kan forstås internasjonalt.

Hva er kommunikasjon?

Kommunikasjon er en måte å formidle et budskap eller informajson på mellom flere mennesker. Kommunikasjon kan bli definert slik:



"Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon (sender) overfører informasjon til en annen person, gruppe eller organisasjon (mottaker) og der mottaker får en viss forståelse av budskapet".


Det finnes også verbal og ikke-verbal kommunikasjon, og det finnes indre og ytre kommunikasjon. Følelser, assosiasjoner, predisjoposisjoner og idéer påvirker hvordan informasjonen blir oppfattet og tolket av dem som kommuniserer, og det er derfor det er viktig at den som er avsender forstår hvordan budskapet skal oppfattes av mottakeren.

Gjennom kommunikasjon kan man fremheve budskapet eller informasjonen nøyere med kropsspråket (ikke-verbal). Hvis man skal fortelle om noe trist, så er man ikke glad og hopper av glede, og hvis man er seriøs og alvorlig holder man ikke på å le når man snakker. 


Kommunikasjon er noe som alle bruker daglig og ofte. Man bruker kommunikasjon på skole, jobb, ute blandt andre mennesker, gjennom tillefon, internett og generelt. 


Kommunikasjonsprosessen:


Innkoding:
Innkoding handler om hva en person har til hensikt å formidle til en annen person. Det kan være en ide eller tanke. Senderen velger den kanalen han ønsker å sende budskapet gjennom og velger blant annet om det skal foregå skriftlig eller muntlig.

Kommunikasjonskanalen:

Kommunikasjonskanalen er den konkrete formidlingsveien for budskapet. Det er det samme hvilken formidlingsvei som blir brukt fordi målet vil være å sende det innkodede budskapet nøyaktig til mottakeren. Et eksempel der mottakerne må tolke budskapet selv er for eksempel hos kunstnerne, fordi de lager kunst og vil at målgruppen eller mottakerne skal selv tenke og tolke budskapet selv. Dette kan også ledere i en bedrift gjør, slik at de ansatte og medarbeiderne må selv gjøre seg opp en mening.

Avkoding:

Avkoding er mottakernes oppfattelse eller forståelse av budskapet. Avkoding består av feler delprosesser:

1.   mottaker må forstå både skriftlige og muntlige begreper

2.  mottaker må forstå ulike uttrykksformer som smil, blikk og andre typer for kroppsspråk

3.  mottaker skal lese både det som er på og det som er ”mellom linjene”.

Tilbakemelding:

Tilbakemelding er viktig! Mottaker kan overføre et nytt budskap tilbake til senderen, slik blir budskapet sendt frem og tilbake til en får en felles forståelse om hva det dreier seg om.

Støy:

I en kommunikasjonsprosess kan det være ulike forhold som kan være med på å forstyrre formidlingen av budskapet. Støy kan være støy og bråk i bokstaveligstand men det kan også være språkforskjeller, svikt i konsentrasjonsevnen, at flere personer snakker samtidig og at en er stresset.